OBS!

Javascript må være aktivert for at denne nettsiden skal fungere.

hit for en beskrivelse av hvordan du kan aktivere javascript i din nettleser.

home email

Ingeborg Stana

Going back the way I came

Litografi
Trykkflate 34x60 cm

Pris

Kr 3.400,-

  • Going back th...

  • Norwegian Wood

  • Wood and lake

  • Northern Light

  • Cloud above

  • Airth

Odd Nerdrum

Malerinnen

Glasstrykk
Trykkflate 44x40 cm

Pris

Kr 18.000,-

Biografi

Odd Nerdrum, født 8. april 1944

Odd Nerdrums maleri retter seg mot det åpne ansiktet, den sanselige hud, solnedgangen og evighetslengselen. Med sin gammelmesterlige stil og selvbevisste personlighet har han siden debuten 1964 vært en av de mest markante og provoserende skikkelsene i norsk kunstliv.

Nerdrum vokste opp i et borgerlig miljø. Hans juridiske far var fra en advokatfamilie i Tønsberg, og moren var skipsrederdatter; den biologiske faren var arkitekten David Sandved fra Haugesund. Ved Steinerskolen utmerket Nerdrum seg tidlig i tegning, maling, sang og musikk. Hans lærer Jens Bjørneboe skriver i et vitnemål (1953): Odds tegninger [er] ganske enestående, både i kraft av sin utførelse, sin energi og i kraft av sin meget dype selvstendighet, og originalitet [ ] Odds hele vesen er like edelt, som det er dypt originalt og merkelig. I ungdomsårene hadde de lange samtalene om kultur og historie med farfaren, advokat og stortingsmann Odd Nerdrum, stor innflytelse. Senere ble billedhuggeren Joseph Grimeland en nær venn og mentor.

Odd Nerdrum var elev av Aage Storstein og Alexander Schultz på Statens Kunstakademi 1962 65, men hans forbilder og læremestere er de store døde som Rembrandt, Tizian og Caravaggio. På tvers av modernismens estetikk praktiserer Nerdrum et tradisjonelt figurmaleri som har vært møtt med hard kritikk i Norge, men som har vakt interesse og begeistring i utlandet, særlig i USA. I slutten av 1990-årene snudde kritikken, og han hadde flere store retrospektive utstillinger i inn- og utland.

Nerdrums tidligste arbeider (perioden 1968 83) preges av et sterkt samfunnsengasjement som kommer til utrykk i Mordet på Andreas Baader. Her fremstilles terroristen i Kristus-lignende positur som et offer for samfunnsmakten. Maleriet førte til hissig debatt og ble omtalt i dagspressen som mordet i brun saus . Det regnes som et av hovedverkene i nyere norsk kunsthistorie.
Den samfunnspolemiske tonen stilner i begynnelsen av 1980-årene, og Nerdrums mennesker finner nå veien ut av samfunnet og inn i et mytisk, tidløst og arketypisk univers. Ikledt drakter fra en fjern fortid, skinnfeller og hjelmlignende hodeplagg, bærer de geværer, staver og lykter. De befolker et øde og rått skumringslandskap, inspirert av den islandske naturens former og farger. For Nerdrum blir skumringen møtet mellom tanke og kropp, der figurenes gester og gapende munner uttrykker spenningen mellom sjel og sanselighet, natur og kultur, individ og kollektiv. Det menneskelige drama står sentralt, og de utpreget symboltunge og litterære bildene kretser om temaer som død, kjærlighet, lidelse, kjønn, intimitet og fremmedgjørelse.

Som sitt store forbilde Rembrandt maler Nerdrum stadig selvportretter der grensene mellom iscenesettelse og virkelighet utviskes. Med sitt uryddige hår og sin lange kjortel har han også i det daglige en karakteristisk fremtoning.

I en periode var Nerdrum aktuell som professor ved Statens Kunstakademi, men etter den såkalte akademistriden trakk han sitt kandidatur (1996). Derimot har han siden 19-årsalderen hatt egne elever, og Nerdrum-elev er etter hvert blitt et begrep. Elevene kommer fra inn- og utland, og i sommerhalvåret minner landstedet i Vestfold om en fordums malerkoloni. I dette intellektuelle miljøet er mesteren et naturlig midtpunkt, og for den som vil beherske tradisjonelle malerteknikker finnes det få alternativer.

1997 erklærte Nerdrum seg selv som Kitschens Konge og lanserte kitsch som den rette betegnelsen for dagens klassiske figurasjon. En radikal begrepsvending, ettersom kitsch tradisjonelt sett har vært et negativt ladet ord for det overdrevent sentimentale. Nerdrums kitschbegrep er både et polemisk angrep på kunstinstitusjonen og et ønske om å etablere alternative kriterier for det figurative maleri, der ifølge Nerdrum det maleriske håndverket, inderligheten og den menneskelige sanselighet står sentralt.

Fra 1981 hadde Nerdrum sitt hjem og atelier i en villa på Uranienborg terrasse i Oslo, opprinnelig bygd for kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson. Vinteren 2003 flyttet han med sin familie til Island.Write something cool for your article.

  • Malerinnen

  • Skomakerpiken

  • Frivillig

  • Oppstandelsen

Olav Mosebekk

I tanker

Tusj - lavering u/signatur
Billedflate 57x48 cm

Pris

Kr 2.300,-

Biografi

Olav Moesbekk, 1910-2001

Selv om Olav Mosebekk var en glimrende maler og grafiker, vil han først og fremst bli husket for sine tegninger. Han har illustrert flere bøker, bl.a. av Kinck, Carling, Undset og Garborg. Som inspirerende tegnelærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) i 24 år fikk han stor betydning for mange av etterkrigstidens norske kunstnere.

Mosebekk vokste opp på Kongsberg i en søskenflokk på seks. Bestefaren, som hadde vært byens siste vekter, kom opprinnelig fra bruket Måsåbekk i Sandsvær. Olav og hans brødre Trygve og Gunnar viste alle tidlig anlegg for tegning og maling. Med planer om å bli ansatt på Kongsberg Våpenfabrikk utdannet brødrene seg som tekniske tegnere. Det var nok et hell i uhellet at de ikke fikk jobb på våpenfabrikken. 1928 søkte de i stedet SHKS i Oslo, og alle tre ble opptatt som elever.

På skolen fikk Mosebekk August Eiebakke og Eivind Nielsen som lærere. Særlig kom Nielsen til å bety mye for hans utvikling som tegner. Flere av medelevene ble nære venner for livet, som Per Hurum, Tore Deinboll og Kaare Espolin Johnson. Gjennom Deinboll fikk han oppdrag som illustratør i Arbeidermagasinet. Der var han ansatt i 10 år, til han etter eget utsagn ble oppsagt fordi han ?egnet for firkantede ansikter.

1931-33 var Mosebekk elev av Axel Revold og Per Krohg på Kunstakademiet. Fra 1936 til 1947 var han bosatt i Asker. Motivene i disse årene fant han innenfor sin egen, lille familie. De fleste av hans tegninger fra tiden i Asker er i lite format. Streken er spontan, ikke minst i barnestudiene. Samtidig avslører tegningene et bevisst arbeid med form og billedstruktur. 1947 flyttet Mosebekk med familien til Iladalen i Oslo. Samme år ble han fast ansatt på SHKS, etter tidligere å ha hatt en rekke vikariater. Der skulle han ha sin arbeidsplass som lærer og overlærer helt frem til 1969.

Mosebekk hadde sin første større separatutstilling i UKS 1946. Gjennombruddet som kunstner kom to år senere med en stor separatmønstring i Nasjonalgalleriets kobberstikksamling. Utstillingen viste at han var i ferd med å revolusjonere sitt tidligere formspråk, bl.a. ved å ta opp kubistiske elementer i tegningene. Innflytelsen fra Picasso var alt da merkbar og ble enda tydeligere etter 1949. Bildekomposisjonen og konsentrasjonen om form og flate ble stadig viktigere for ham. Bildene fikk også et større format. Han tegnet med tusj, penn og fettstift. Mest karakteristiske er hans fettstifttegninger, som har et personlig og malerisk preg.

1949-50 bodde familien i Nice, og fra 1963 reiste de årlig til Frankrike. Inntrykkene fra Frankrike og fransk kunst lar seg lett spore i Mosebekks bilder. I sine tidlige malerier benyttet han en begrenset fargeskala i svart, brunt og grått med enkelte innslag av blått. Omkring 1960 ble fargebruken mer variert, med et dekorativt samspill i fargeflatene, som av og til minner om Matisse. Hans siste bilder, malt så sent som i 1990-årene, formelig gnistrer av farger. Også tematisk var han påvirket av fransk kunst. Fra slutten av 1960-årene ble hans kvinnefigurer ofte skildret i en ny og frodig erotisk kontekst. Mosebekk sa en gang at han malte alt mellom himmel og jord, men egentlig var han bare interessert i n ting: mennesker. Menneskene, ikke minst kvinner og barn, var i alle år gjennomgangsmotiver i hans bilder.

Fra ungdommen av var Mosebekk dypt samfunnsengasjert. Sitt politiske ståsted fant han på venstresiden. Han regnet seg som kommunist, men var aldri medlem av partiet. Selv om han aldri vaklet i sitt politiske grunnsyn, var han ikke redd for å komme med motforestillinger og gjennomtenkt kritikk.

Åpenhet og vilje til fornyelse preget også Olav Mosebekks virke som kunstner, noe han i årene som lærer forsøkte å formidle til sine elever. Selv påstod han at han ikke lærte sine elever å tegne, men å se. Tegnekunsten skulle være søkende, uten klisjeer og fastlåste forbilder.

Hentet fra Store norske leksikon, forfatter Lill-Ann Jensen.

Verker

Olav Mosebekk

Offentlige arbeider

  • Utsmykninger for Norges Kooperative Landsforening, Trondheim, Hamar og Oslo
  • Representert i NG, LKM, RKM, Moss Kunstgalleri, TKM, Statens Museum for Kunst, København
  • innkjøpt av Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Sarpsborg og Bryne kunstforeninger, RA og Politiskolen, Oslo

Illustrasjonsarbeider

  • F. Carling: Fyrsten og ynglingen, 1952
  • H. E. Kinck: To noveller, 1956
  • S. Undset: Kristin Lavransdatter, 1969
  • C. F. Prytz: Portrett av en ung pike, 1969
  • A. Garborg: Haugtussa, 1972
  • Tusen og en natt, utvalgte eventyr ved J.-M. Bruheim, 1977 A. Nyquist: Barndom, 1981
  • F. Carling: Innerste rommet, 1990
  • litografier til årsmapper fra Norsk Forening for Grafisk Kunst 1946, 1948, 1958, 1960

Kilder og litteratur

  • Tegninger av Olav Mosebekk, forord av E. C. Kielland, Trondheim 1947
  • F. Matheson: Olav Mosebekk, i Ku&K 1951, s. 35?46
  • R. Revold: Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre,bd. 2, 1953, s. 310, 312
  • Kunsten idag,hf. 33, 1955, s. 21?22; hf. 59, 1962, s. 47; hf. 71, 1965, s. 45
  • L. Østby: Norges kunsthistorie,1977, s. 259?260
  • Tegninger, svart på hvitt. Olav Mosebekk,1979
  • G. Alfsen og J. Wollebæk: biografi i NKL,bd. 2, 1983
  • Olav Mosebekk i samtale med Arvid Møller, 1992
  • J. H. Stemland: Har malt kvinner i 70 år. Utstilling og 85-årsdag for Olav Mosebekk, i VG13.10.1995
  • C. Nilsen: Olav Mosebekk, 90 år i dag, i Dagsavisen13.10.2000
  • H. N. Dahl: Olav Mosebekk, nekrolog i Friheten 12.12.2001

Portretter m.m.

  • Selvportrett, 1931; NG
  • Portrett av Lene Kilde; vist på utstillingen Ungdommens kulturmønstring 2001

  • I tanker

  • Lek

  • Nattdrakt

  • Søndag

  • Pike

  • På glattisen

  • Vellykket, en...

  • Ivistoga

  • Kvinne

  • Foran speilet

  • Aften

  • Lekselesing

  • Venus fra Rau...

  • Mot kveld

  • Aften

  • Opptakten

  • Elegi

Eva Langaas

Disig

Litografi
Trykkflate 37x12 cm

Pris

Kr 1.200,-

  • Disig

  • Aften

  • Blå II

  • Grønn eng

  • Lys

  • Blåfugl

  • Hjem

  • September

  • Skjær i sjøen

Gunnar Torvund

Auge - grå

Litografi
Trykkflate 57x41 cm

Pris

Kr 3.000,-

  • Auge - grå

  • Auge - blå