OBS!

Javascript må være aktivert for at denne nettsiden skal fungere.

hit for en beskrivelse av hvordan du kan aktivere javascript i din nettleser.

home email

Per Kleiva

Brannen

Serigrafi, 65x40 cm

Pris

Kr 7.000,-

Litteratur

Per Kleiva, kilder og litteratur

Se også oversikt over litteratur i NKL,bd. 2, 1983

  • “Per Kleiva, grafikk”, i Kunstetceteranr. 3/1966, s. 1, 8?9 og 20
  • R. Rude: Norske grafikere,1973
  • H. Flor: ?GRAS-gruppa 1970?1974?, i Kontrastnr. 4/1975, s. 47?54
  • A. Breivik: Om grafikk,1977
  • H. Flor: Norske grafikere i dag,1979
  • G. Sørensen: ?Per Kleiva, konstruksjon ? uttrykkskraft ? visjon?, i Kunstnr. 1/1979, 1979
  • S. Helliesen: ?Gras og det norske silketrykk?, i Ku&K,1981, s. 88?103
  • H. Flor: biografi i NKL,bd. 2, 1983
  • H. Flor, U. Renberg og J. E. Vold: Per Kleiva,1986
  • L. Amarante: As Bienais,1989
  • H. Koefoed: Modernismen i kunsthistorien,1998
  • H. Koefoed og Ø. S. Bjerke: Tidens øye,2001

Biografi

Per Kleiva

Per Kleiva, 1933, Troms. Maler, grafiker, objekt- og installasjonskunstner.

Per Kleiva var den mest markante eksponent for popkunstens estetiske oppbrudd og nye visuelle repertoar i 1960-årene. I det neste tiåret kom han like uomtvistelig til å stå som frontfigur blant de politiske engasjerte og samfunnskritiske billedkunstnere i Norge.

Etter realskolen begynte Kleiva i håndverkslære som maler og arbeidet deretter i et dekorasjonsfirma. Han fikk korrektur i frihåndstegning fra Alf-Jørgen Aas på Studieatelieret i Bergen og begynte 1955 på Statens Kunstakademi i Oslo under Per Krohg. Senere studerte han ved akademiene i København, Firenze og Stockholm med malerprofessorer som Niels Lergaard og Olle Nyman. Men mer enn lærerkreftene kom nok tiden som assistent for Sigurd Winge 1962–65 til å få betydning for Kleivas kunstneriske orientering. Winges eksperimentelle praksis fra 1930-årene og store materialkunnskap gav den yngre kollegaen impulser til å prøve seg utenfor de tradisjonelle teknikkene. Det så man i hans debututstilling med tresnitt i Galleri 27 (1964), hvor det abstrakte formspillet ble trykt fra løse deler av finr, papp, sponplater og hyssing som åpnet for improvisasjon. Det siste var delvis stimulert av jazz, som har gitt resonans i Kleivas kunst gjennom alle år.

Møtet med USA-kunstnere som Jim Dine, Roy Lichtenstein og Andy Warhol på den store popkunstutstillingen “106 former for kjærlighet og fortvilelse” på Louisiana-museet i Danmark 1965 ble et vendepunkt for Kleiva. Han presenterte sin nye kunstneriske kurs med kontraststerke materialbilder og krasse metallfarger på den viktige generasjonsmønstringen 14 unge samme år, bl.a. gjennom assemblagen Softly as in the Morning Sunrise, der en symmetrisk plassert hånd stikker fra billedflaten som en klassisk velsignelsesgest over en bilradiator med innstukne, sølvmalte plastblomster. Dette feltet med konsumkulturens symboler minner underfundig om middelaldermaleriets predella (alterskap).

I 1960-årene arbeidet Kleiva også med objektskulpturer og installasjoner med ironisk tilsnitt, som var like fjerne fra de kunstneriske idealene i Norsk Billedhoggerforening som hans samtidige silketrykk fra den hjemlige grafikken. Likevel ble han raskere akseptert som grafiker, fordi serigrafier som Sound of Music (1967) ble formulert med visuell presisjon og lå på høyt teknisk nivå. Det presise preget gav også billedmessig slagkraft til Kleivas grafiske protest mot USAs krigføring i Vietnam i kjente arbeider som Helsing til Ho Chi Minh (1969), Amerikanske sommarfuglar og Tre blad frå imperialismens dagbok (1971). Det siste fikk den prestisjetunge førsteprisen på Grafikkbiennalen i Krakw året etter.

I tidsrommet 1970–74 var Kleiva aktiv i GRAS, en sammenslutning av kunstnere med tilhørighet på den politiske venstrefløyen. Han sympatiserte en tid med m-l-bevegelsen, men fikk snart nok av de norske maoistenes dogmatiske kunstoppfatning. Hans samfunnskritiske syn og globale solidaritet lå likevel fortsatt til grunn for billedmessige formuleringer i to- og tredimensjonale medier, med malerier som Makulert (1980) og raden av materialarbeider med fellestittelen Og jorda skal eingong minnas oss for våre gjerningar (1979). Hans fantasimessige mangfold og uttrykksmessige styrke viste seg også på Festspillutstillingen i Bergen Kunstforening 1980.

Blant Kleivas bidrag til So Paulo-biennalen tre år etter var en piggtråd-innlinnet lavvo i bjørk og en indianerkano av samme materiale, som satte overgrepene mot urbefolkningen på to kontinenter i sammenheng. Protesten mot det akselererende rustningsvanviddet i det Tarjei Vesaas-influerte maleriet Regn over Hiroshima, med en koloritt av aluminium, bladgull og blodrødt, ble også forstått på brasiliansk jord. Møtet med Latin-Amerika resulterte senere i nye farger på Kleivas palett, men det er først og fremst kombinasjonen av momentan visuell melding og kompleks mening som preger Kleivas kunst. Det så man senest på hans separatutstilling i Kunstnerforbundet i Oslo 2001.

Allerede 1970 var Per Kleiva akademistudentenes kandidat til ny professor i maleri, men først 17 år senere fikk han stillingen. Ved siden av utstillinger og sitt pedagogiske virke har Kleivas signatur også vært knyttet til en rad større utsmykkingsoppgaver, hvor de billedmessige ideene kobles til et mangfold av materialer, med de store vingeformene i Det Norske Teatret som et av høydepunktene. Kleivas visuelle klo har også satt spor etter seg på omslag og ved illustrasjoner til en rad fag- og skjønnlitterære bøker.

Forfattet av Harald Flor

  • Brannen

  • Kort møte

  • Du og eg heil...

  • Så høgt min e...

  • A sleeping Be...

Runi Langum

Spinning

Litografi
Trykkflate 74x60 cm

Pris

Kr 4.700,-

  • Spinning

  • Move

  • Vidde

  • Sound

  • Fra tid til tid

  • Extend

  • Light

  • Vandrer

  • Plattform

  • Lucid

  • Kick

  • Fellow

  • Fjellturstein

  • Step

  • Rebus

Frans Widerberg

Kvinne i landskap

Litografi, 80x60 cm

Pris

Kr 25.000,-

Biografi

Frans Widerberg, født 8. april 1934,
Maler og grafiker.

Siden begynnelsen av 1960-årene har Frans Widerberg gjort seg sterkt gjeldende i norsk kulturliv. Han er først og fremst maler, tegner og grafiker, men arbeider også med skulptur, glass og keramikk. Kombinasjonen av en personlig stil, en iøynefallende motivkrets, en omfattende utstillingsvirksomhet og aktiv deltakelse i offentligheten har bidratt til å gjøre ham til en av landets mest kjente og kjære samtidskunstnere.

Widerberg debuterte i Oslo 1963. Gjennom flere gruppeutstillinger kom han til å stå i bresjen for en gruppe yngre kunstnere som arbeidet med en figurativ uttrykksform med stor vekt på maleriske virkemidler og koloristiske effekter. Deres arbeider stod frem i kontrast dels i forhold til tidens abstrakt orienterte kunstnere, dels i forhold til en eldre generasjons mer formalistisk baserte figurasjon. Bildene vitnet om en forankring i før- og tidligmodernistisk maleri. Flere av tidens kritikere kommenterte det tilbakeskuende trekket, og de ble derfor gjerne omtalt som ?nyromantikere?.

Som formann i UKS i 1960-årene stod Widerberg også sentralt i tidens politiserte kunstmiljø. Hans kunst har bare unntaksvis politiske budskap, men et uttalt samfunnsengasjement kommer til uttrykk gjennom en rekke kunstgaver til aksjoner, veldedige formål, demonstrasjoner og politiske partier opp gjennom årene.

Det var som grafiker Widerberg først vant anerkjennelse. Lysvirkningen og den vibrerende figurtegningen i tidlige xylografier og tresnitt som Hieronymus (1962) og Salome-serien (1964) er noe for seg selv med sine virkningsfulle utnyttelse av trykkplatens enkle, harde kontraster. Senere har Widerberg arbeidet mest med litografi, en teknikk som åpner for større variasjon og et uttrykk mer i slekt med formspråket i hans malerier. 1974 arrangerte Nasjonalgalleriet en større utstilling med hans grafikk, og det er senere publisert omfattende samlekataloger over denne siden ved hans virke.

Gjennombruddet som maler kom 1968 med en serie bilder som bar bud om en friere og mer spontan tilnærming enn tidligere. De inneholdt trekk som er blitt stående som helt sentrale i hans virke: langstrakte, anonyme menneskekropper i åpne landskap, svevere, heste- og ryttergrupper utført med enkle, kraftige strøk og med sterke lys- og fargevirkninger.

Widerberg stod nå frem som en romantisk ekspresjonist med elementer av vitalisme og symbolisme. Forbindelsen til Edvard Munchs maleri er påtakelig i disse bildene, og han ble av tidens toneangivende kritikere fremhevet som en sentral fornyer av det figurative maleri. I de påfølgende årene ble uttrykket forsterket ved en økt konsentrasjon om rene primær- og sekundærfarger og en stilisering av motivene. Formatene ble større, lysvirkningen kraftigere og titlene bygde ofte opp under tanken om et spirituelt og metafysisk ladet innhold. Bildene vakte stor oppmerksomhet og bred anerkjennelse, noe som bekreftes ved at Widerberg 1977 ble festspillutstiller i Bergen og året etter deltok som Norges representant ved Venezia-biennalen.

Siden har Widerberg i store trekk holdt fast ved sin tematikk. Rundt 1980 trer himmelrommet og en dypblå grunnfarge i større grad frem som bakgrunn for figurkomposisjonene, til tider i spann med en New Age-lignende symbolikk. Bildenes kosmiske karakter forsterker det visjonære og spektakulære ved Widerbergs forestillingsverden, men viser også tilknytning til tidens aktuelle science fiction-romantikk. I sjelden grad har imidlertid Widerberg holdt fast ved og utviklet en særegen stil og forestillingsverden. Han fremstår som signaturkunstneren fremfor noen i norsk samtidskunst.

Widerbergs kunst er innkjøpt til en rekke offentlige og private kunstsamlinger i Norge og utlandet, og den har vært gjenstand for inngående analyser av kunst- og kulturhistorikere som Hans-Jakob Brun, Åsmund Thorkildsen og Michael Tucher. Han har holdt mange utstillinger i utlandet, særlig i Storbritannia, og i løpet av de siste årene har flere norske kunstinstitusjoner arrangert store, retrospektive mønstringer, bl.a. Kunstnernes Hus (1990), Astrup Fearnley Museet (1996), Lillehammer Kunstmuseum (2003) og Trondheim Kunstmuseum (2004).
Kings Place Gallery, London 2009

Litteratur

    H.-J. Brun: Frans Widerberg, 1978
  • A. Møller: 100 bilder, 1982
  • Sigmund Mjelve - Frans Widerberg: Dikt og akvareller,Collage Press 1984
  • H. Koefoed: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • M. Tucher: Dreamer in a Landscape, Newcastle upon Tyne 1986
  • Å. Thorkildsen: Avgjørende møter, Frans Widerberg, 1990
  • Øivind Pedersen: Frans Widerberg Grafikk, Bind I 1954-1990
  • M. Tucher: Dreaming with Open Eyes. The Shamanic Spirit in Twentieth-Century Art and Culture, London 1992
  • Michael Tucker: Frans Widerberg Bilder En reise, Labyrint Press 1994
  • H.-J. Brun og Ø. Ustvedt: Frans Widerberg. Malerier 1956-1996, 1996
  • Øivind Pedersen: Frans Widerberg Grafikk, Bind II 1990-2000
  • Trondheim Kunstmuseum:Frans Widerberg Retrospektiv 2004
  • Kvinne i land...

  • Nattlandskap

  • Lysfisker

  • Budbringer

Willibald Storn

Lilly & Marlen

Stuntlito på akryl, 1 av 1, 80x60 cm

Pris

Kr 6.500,-

Biografi

Willibald Storn, født 26. februar 1936, fødested Michelbach, Østerrike. Maler og grafiker.

Willibald Storn vokste opp på landsbygda i Østerrike. Hans far falt i Sovjetunionen under den annen verdenskrig. Erfaringer fra krigens barbari og brutale overgrep under nazistisk og kommunistisk regime har satt spor i bildene hans og gitt seg uttrykk i samfunnsengasjement og solidaritet med de undertrykte og svake, med barn som lider, vergeløse dyr og sårbar natur. Gjennom kunsten utforsker han menneskenaturen og livets mangfold, skildrer dets skjønnhet og styggedom med stenk av humor og poesi i et frodig billedspråk.

Storn var utdannet baker og konditor med praksis fra Østerrike og Sveits da han kom til Norge 1956. Han tok først hyre som sjømann i Fred. Olsen Lines, senere i Den norske Amerikalinje. 1957?60 hospiterte han ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS). Der havnet han i et vitalt studentmiljø med blant andre Kjartan Slettemark, Jo Stang, Trond Botnen og Alf Cranner som klassekamerater. Jon Medbøes forelesninger i kunsthistorie åpnet en ny og ukjent verden, og Chrix Dahls radrklasse bød på gode arbeidsmuligheter.

I pakt med sine røtter i landsbygdas folkelighet dyrket Storn fra begynnelsen av en stil forankret i folkekunsten og dens frykt for det tomme rom, og i en naivisme uten akademiske pretensjoner eller ønske om teknisk fullkommenhet. Med et lekent og eksperimenterende forhold til virkemidlene kviet han seg ikke for å provosere og utfordre ytringsfriheten.

Første gang Storn vekket til hissig debatt, var 1969, da han i Unge Kunstneres Samfund presenterte en banebrytende installasjon som han kalte Coca-Donald samfunn ? ikke ta meg (senere destruert). Det var et saftig angrep på konsumentsamfunnets heslighet med forløpere i amerikansk ?junk art? og ?happenings?. Publikums negative reaksjoner og krav om at Norsk kulturråd skulle trekke tilbake den økonomiske støtten til utstillingen, skyldtes snarere den uvante estetikken enn installasjonens politiske brodd.

Omtrent samtidig tok Storn initiativet til kunstnerkollektivet GRAS (1969?73), et grafisk verksted der det hovedsakelig ble arbeidet med silketrykk. Denne teknikken, så vel som GRAS-gruppens formspråk, var til dels lånt fra amerikanske popkunstnere som Storn rent formalt ble påvirket av. I motsetning til disse, som refererte mer eller mindre passivt fra populærkulturen, var GRAS-kunstnerne politisk engasjert. Men de ensidig politiske motivene gikk snart ut på dato. Likevel bidrog GRAS-gruppen til å løfte norsk grafikk, spesielt silketrykket, og enkelte av bildene deres er blitt stående i norsk kunsthistorie.

Storns mer allmennmenneskelige og eksistensielt funderte samfunnsengasjement ble manifestert i frisen Veien til Utopia, en 200 meter lang utsmykning på Høyenhall T-banestasjon i Oslo. Billedserien vitnet om kjærlighet til livet så vel som fortvilelse over urett og lidelse. Men frisen provoserte til hærverk og ble fjernet 2001.

Ikke sjelden fornemmes en underliggende angst i Storns billedverden, selv i fredfylte motiver, for eksempel i bildet av hjorten som beiter ved elvebredden og snuser på piken som hviler i blomsterengen ? i Timen før soldatene kom.

Titler og tekster, ofte på tysk, kan være vesentlige elementer i Storns kunstuttrykk, i pakt med surrealistiske tradisjoner. Utover i 1980-årene mottok han impulser fra postmodernismen, ?siterte? Picasso og Munch og refererte til grufulle fotografier fra den annen verdenskrig. Influert av de ?heftige? tyske malernes tilbakeskuende bilder ble formspråket forenklet og iblant smittet av såkalt ?primitiv? og forhistorisk kunst.

Som hos hans landsmenn Gustav Klimt og Egon Schiele har det sensuelt erotiske en bred plass i Storns motivkrets. Til og med en så uskyldig figur som teddybjørnen kan han utstyre med farlig potens. Teddymetaforen forteller kanskje noe om Storns ambivalens overfor Homo Skrapiens (1978), som han har kalt et av sine mange korsfestelsesmotiver.

Storn har i årenes løp vekslet mellom forskjellige medier innenfor grafikk og maleri. Han har bygd materialbilder så vel som skulptur, limt collager og malt på fotografier. En utstilling av bearbeidede pornobilder førte 1997 til politianmeldelse ? og påfølgende henleggelse. Omkring 2000 har han laget flere fotografiske selvportretter, avkledt og i kostymer. Generelt har fotografiet fått en stadig større plass i Storns uvre, noe som gjenspeiles i en rekke rene fotoutstillinger som han viste mellom 2001 og 2004. Han eksperimenterer også med computer print, dvs. at han skanner inn og bearbeider fotografiene på dataskjerm.

Litteratur

  • G. Sørensen: Storn Willibald. Maleri ? Grafikk, katalog Galleri F15, 1982
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • U. Renberg: Willibald Storn i Galleri F15, katalog, 1986
  • d.s. og G. Sørensen: Willibald Storn, 1989
  • HEH 1994
  • S. Helliesen: Norsk grafikk gjennom 100 år, 2000, s. 267?288
  • Amerikanske sommerfugler, Gras, politikk og pop, katalog RKM, 2003
  • diverse avisartikler og anmeldelser 1968?2003
  • Portretter m.m.
  • Byste (betong) ?Studie II? av Marit Wiklund, 1974; Museet for Samtidskunst, Oslo
  • Tegning av Sonja Krohn; Klassekampen 27.8.1986
  • Lilly & Marlen

  • Lilly & Marlen

  • I`m for you

  • Therese med katt

  • Hanna

  • Rosa

  • Den syvende dag

  • Therese med katt

  • Antibes

  • Kuala Lumpur

Kristian Finborud

Sammen mot nordlyset

Etsning, 32x99 cm

Pris

Kr 4.900,-

  • Sammen mot no...

  • Der er nordly...

  • Der har vi ma...

  • En farfar i l...

  • Fiskelykke

  • Fjellvenninner

  • Hyttekos

  • Sommerfrokost

  • St. Hans på s...

  • Tøff tur mot ...

  • Toppforlovelse

  • Damene først

  • De elskende o...

  • To på toppen

  • Gode venninner

  • Breen lyser i...

  • Der er Karlsv...

  • Fjellvante karer

  • Ingen vei til...

  • Sommernatt på...

  • Stjernejente II

  • Utforkonge

  • Nå er det vår...

  • Skikar

  • Vintereventyret

  • Skijente

  • Slik gjorde d...

  • Veien mot stj...

  • Telemarkskonge

  • Stjernene lys...

  • Søsken i vint...

  • Hun kom som e...

  • Det ble langt

  • Småkarer

  • Endelig bærer...

  • Drømmen om la...

  • Skikar og fikar

  • Måneskinnstur

  • Høstjakta

  • De som slappe...

  • Endelig framme

  • Kart og kompass

  • Interiørbevis...

  • Lagfølelse

  • Eventyret venter

  • Kamerater

  • Langtur i påsken

  • Da snøen falt...

  • Hun som går u...

  • Den kalde fin...

  • Inn på hytta

  • Møte i bakken

  • Det bærer utfor

  • Utfor