OBS!

Javascript må være aktivert for at denne nettsiden skal fungere.

hit for en beskrivelse av hvordan du kan aktivere javascript i din nettleser.

home email

Willibald Storn

I`m for you

Litografi, 83x60 cm

Pris

Kr 4.500,-

Biografi

Willibald Storn, født 26. februar 1936, fødested Michelbach, Østerrike. Maler og grafiker.

Willibald Storn vokste opp på landsbygda i Østerrike. Hans far falt i Sovjetunionen under den annen verdenskrig. Erfaringer fra krigens barbari og brutale overgrep under nazistisk og kommunistisk regime har satt spor i bildene hans og gitt seg uttrykk i samfunnsengasjement og solidaritet med de undertrykte og svake, med barn som lider, vergeløse dyr og sårbar natur. Gjennom kunsten utforsker han menneskenaturen og livets mangfold, skildrer dets skjønnhet og styggedom med stenk av humor og poesi i et frodig billedspråk.

Storn var utdannet baker og konditor med praksis fra Østerrike og Sveits da han kom til Norge 1956. Han tok først hyre som sjømann i Fred. Olsen Lines, senere i Den norske Amerikalinje. 1957?60 hospiterte han ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS). Der havnet han i et vitalt studentmiljø med blant andre Kjartan Slettemark, Jo Stang, Trond Botnen og Alf Cranner som klassekamerater. Jon Medbøes forelesninger i kunsthistorie åpnet en ny og ukjent verden, og Chrix Dahls radrklasse bød på gode arbeidsmuligheter.

I pakt med sine røtter i landsbygdas folkelighet dyrket Storn fra begynnelsen av en stil forankret i folkekunsten og dens frykt for det tomme rom, og i en naivisme uten akademiske pretensjoner eller ønske om teknisk fullkommenhet. Med et lekent og eksperimenterende forhold til virkemidlene kviet han seg ikke for å provosere og utfordre ytringsfriheten.

Første gang Storn vekket til hissig debatt, var 1969, da han i Unge Kunstneres Samfund presenterte en banebrytende installasjon som han kalte Coca-Donald samfunn ? ikke ta meg (senere destruert). Det var et saftig angrep på konsumentsamfunnets heslighet med forløpere i amerikansk ?junk art? og ?happenings?. Publikums negative reaksjoner og krav om at Norsk kulturråd skulle trekke tilbake den økonomiske støtten til utstillingen, skyldtes snarere den uvante estetikken enn installasjonens politiske brodd.

Omtrent samtidig tok Storn initiativet til kunstnerkollektivet GRAS (1969?73), et grafisk verksted der det hovedsakelig ble arbeidet med silketrykk. Denne teknikken, så vel som GRAS-gruppens formspråk, var til dels lånt fra amerikanske popkunstnere som Storn rent formalt ble påvirket av. I motsetning til disse, som refererte mer eller mindre passivt fra populærkulturen, var GRAS-kunstnerne politisk engasjert. Men de ensidig politiske motivene gikk snart ut på dato. Likevel bidrog GRAS-gruppen til å løfte norsk grafikk, spesielt silketrykket, og enkelte av bildene deres er blitt stående i norsk kunsthistorie.

Storns mer allmennmenneskelige og eksistensielt funderte samfunnsengasjement ble manifestert i frisen Veien til Utopia, en 200 meter lang utsmykning på Høyenhall T-banestasjon i Oslo. Billedserien vitnet om kjærlighet til livet så vel som fortvilelse over urett og lidelse. Men frisen provoserte til hærverk og ble fjernet 2001.

Ikke sjelden fornemmes en underliggende angst i Storns billedverden, selv i fredfylte motiver, for eksempel i bildet av hjorten som beiter ved elvebredden og snuser på piken som hviler i blomsterengen ? i Timen før soldatene kom.

Titler og tekster, ofte på tysk, kan være vesentlige elementer i Storns kunstuttrykk, i pakt med surrealistiske tradisjoner. Utover i 1980-årene mottok han impulser fra postmodernismen, ?siterte? Picasso og Munch og refererte til grufulle fotografier fra den annen verdenskrig. Influert av de ?heftige? tyske malernes tilbakeskuende bilder ble formspråket forenklet og iblant smittet av såkalt ?primitiv? og forhistorisk kunst.

Som hos hans landsmenn Gustav Klimt og Egon Schiele har det sensuelt erotiske en bred plass i Storns motivkrets. Til og med en så uskyldig figur som teddybjørnen kan han utstyre med farlig potens. Teddymetaforen forteller kanskje noe om Storns ambivalens overfor Homo Skrapiens (1978), som han har kalt et av sine mange korsfestelsesmotiver.

Storn har i årenes løp vekslet mellom forskjellige medier innenfor grafikk og maleri. Han har bygd materialbilder så vel som skulptur, limt collager og malt på fotografier. En utstilling av bearbeidede pornobilder førte 1997 til politianmeldelse ? og påfølgende henleggelse. Omkring 2000 har han laget flere fotografiske selvportretter, avkledt og i kostymer. Generelt har fotografiet fått en stadig større plass i Storns uvre, noe som gjenspeiles i en rekke rene fotoutstillinger som han viste mellom 2001 og 2004. Han eksperimenterer også med computer print, dvs. at han skanner inn og bearbeider fotografiene på dataskjerm.

Litteratur

  • G. Sørensen: Storn Willibald. Maleri ? Grafikk, katalog Galleri F15, 1982
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • U. Renberg: Willibald Storn i Galleri F15, katalog, 1986
  • d.s. og G. Sørensen: Willibald Storn, 1989
  • HEH 1994
  • S. Helliesen: Norsk grafikk gjennom 100 år, 2000, s. 267?288
  • Amerikanske sommerfugler, Gras, politikk og pop, katalog RKM, 2003
  • diverse avisartikler og anmeldelser 1968?2003
  • Portretter m.m.
  • Byste (betong) ?Studie II? av Marit Wiklund, 1974; Museet for Samtidskunst, Oslo
  • Tegning av Sonja Krohn; Klassekampen 27.8.1986
  • I`m for you

  • Møtested & Rosa

  • Therese med katt

  • Hanna

  • Otilie

  • Therese med katt

  • Lilly & Marlen

  • Lilly & Marlen

  • Rosa

  • Therese med katt

  • Den syvende dag

  • Antibes

  • Kuala Lumpur

Ørnulf Opdahl

Hornelen

Litografi
Trykkflate 63x63 cm

Pris

Kr 9.000,-

Biografi

Ørnulf Opdahl (NBL-artikkel)
Forfatter: Cecilie Malm Brundtland

I Ørnulf Opdahls kunst er landskapet et sentralt gjennomgangstema. Tross ulike faser og motivkretser har hans fortolkninger av vestlandsnaturen bidratt til å fornye det norske landskapsmaleri i tradisjonen etter J. C. Dahl og Peder Balke.

Etter yrkesskole med hovedvekt på malerfag og dekorasjonsfagskole tok Opdahl malerlinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) 1961 og studerte deretter på Statens Kunstakademi 1962?65 under Aage Storstein og Reidar Aulie. Allerede da han debuterte på Vestlandsutstillingen 1964 og ved hans første separatutstilling i Oslo Kunstforening 1966 ble de håndverksmessige og maleriske kvalitetene trukket frem av kritikerne.

Opdahls gjennombruddsutstilling var i Galleri Permanenten i Kunstnernes Hus i Oslo 1968, der han stilte ut arbeider i gouache på papir og ble innkjøpt av både Riksgalleriet og Nasjonalgalleriet. I et abstrahert billedspråk var flatene dekket av mikroskopiske sjablonger og drodlerier med assosiasjoner til en undersjøisk verden. Bildene hadde en lett og leken karakter, som også fanget opp tidens interesse for tegneserier og popkunst. Tidlig i 1970-årene slo Opdahl over i en klarere figurasjon med bilder i grenseland mellom det drømmende surrealistiske og symbolsk fortellende.

Ved midten av 1980-årene rendyrket han temaer knyttet til havet, samtidig som menneskefigurene ble tydeligere. I tråd med 1800-tallets romantiske landskapssyn er menneskene plassert i bildenes ytterkant som drømmende tilskuere til naturen innenfor. Samtidig er figurene stiliserte, ofte med fremmede kulturelle referanser, som i Prosesjon (1980).

Rundt 1990 ble skildringen av vestlandsnaturen Opdahls hovedtema. Motiver som går igjen, er den ensomme vandrer, stupbratte fjellsider, møte mellom hav og himmel, lys og mørke, det vide utsynet. Utover i 1990-årene abstraheres motivene ytterligere: ?Hele min produksjon handler om å komme tilbake. Naturen med sin voldsomme kraft lå der og ventet på meg, men jeg følte meg verken åndelig eller teknisk moden før på 1990-tallet til å gi landskapet den form og innhold jeg ville.?

Gjennom hele Opdahls produksjon har nærheten til havet og landskapet utenfor Ålesund stått sentralt, særlig etter at han flyttet tilbake fra Oslo til Godøy 1971. En blanding av konkrete opplevelser og abstrakte inntrykk løper sammen i hans søken etter å fange landskapets skiftende atmosfærer i en allment tilgjengelig form.

Opdahl har en stor produksjon, der malerier som Vintersolverv, By ved havet og Vinternatt er representative arbeider fra hans seneste fase. Opdahl er bredt kulturelt orientert, og i tillegg til å søke inspirasjon blant europeiske mestere som Velzquez, Rembrandt og Turner har han hentet impulser fra eldre kulturer i og utenfor Europa, der særlig østasiatisk litteratur og filosofi har hatt betydning. I hovedsak er oljemaleriet Opdahls medium, men han arbeider også mye med akvarell, tegning og litografi, alltid kjennetegnet av hans store håndverksmessige dyktighet.

Ørnulf Opdahl var professor ved Kunstakademiet 1985 - 92. Han har i alle år hatt et tett utstillingsprogram i inn- og utland. Han var festspillutstiller i Bergen 1998. Han utførte illustrasjoner til en utgave av Henrik Ibsens Rosmersholm i Paris 1988. Han har utført flere offentlige utsmykninger og er representert i en rekke norske museer og samlinger. Han mottok Ålesund bys kunstnerpris 1982 og Møre og Romsdal fylkes kulturpris 2002. Opdahl ble kjøpt inn til British Museum 2006.

Verker

Trykt materiale

  • Skipsportretter i Aalesunds Museum, i Aalesunds Museum skr. 7, Ålesund 1977
  • Fra en samling av fotografiske plater, i Aalesunds Museum skr. 8, Ålesund 1978
  • Et bekreftende nikk, i H. Torvund: Lars Hertervig. Blått sug, Stavanger 2002
  • Illustrasjonsarbeider (et utvalg)
  • Om folk og fisk, Aalesunds Museum skr. 11, 1979, og 13, 1981
  • H. Grytten m.fl.: Forandringer. Om handel, steder og våte vegger, Ålesund 1982
  • H. Grytten: Om fyr og farlei for folk og fartøy, Ålesund 1986
  • H. Ibsen: Rosmersholm, Paris 1989
  • J. Nærbøvik: Holmgang med havet, Volda/Ålesund 1997
  • H. M. Dronning Sonja: Klangbunn. En personlig beretning i ord og bilder, 2002
  • Halldr Laxness: Brekkukotkrønike, 2002
  • Malerier (et utvalg)
  • Prosesjon, 1980, MfS
  • Vintersolverv, 1993, p.e.
  • By ved havet, 1995, p.e.
  • Vinternatt, 1997, Astrup Fearnley Samlingen, Oslo

Kilder og litteratur

  • H. Koefoed: Ørnulf Opdahl, 1994
  • C. M. Brundtland: Ørnulf Opdahl. Ved havet, 1997
  • G. Danbolt og H. Kofoed: Ørnulf Opdahl. Festspillutstillingen 1998, Bergens kunstforening 21. mai ? 9. august, katalog, Bergen 1998
  • K. Johansson: Ørnulf Opdahl. Litografier og monotypier, utstillingskatalog Kunstverket Galleri, 2001
  • M. Lange: Et dramatisk møte. Ørnulf Opdahl og Peder Balke, utstillingskatalog Blaafarveværket, 2006
  • Portretter m.m.
  • Portrett av fotograf R. M. Aagaard, 1993; gjengitt i Aftenp. 15.3.1993
  • Hornelen

  • Otåla

  • Nightfall

  • Alveland

  • Alnes

Per Kleiva

A sleeping Beauty

Serigrafi
Trykkflate 63x43 cm

Pris

Kr 7.000,-

Litteratur

Per Kleiva, kilder og litteratur

Se også oversikt over litteratur i NKL,bd. 2, 1983

  • “Per Kleiva, grafikk”, i Kunstetceteranr. 3/1966, s. 1, 8?9 og 20
  • R. Rude: Norske grafikere,1973
  • H. Flor: ?GRAS-gruppa 1970?1974?, i Kontrastnr. 4/1975, s. 47?54
  • A. Breivik: Om grafikk,1977
  • H. Flor: Norske grafikere i dag,1979
  • G. Sørensen: ?Per Kleiva, konstruksjon ? uttrykkskraft ? visjon?, i Kunstnr. 1/1979, 1979
  • S. Helliesen: ?Gras og det norske silketrykk?, i Ku&K,1981, s. 88?103
  • H. Flor: biografi i NKL,bd. 2, 1983
  • H. Flor, U. Renberg og J. E. Vold: Per Kleiva,1986
  • L. Amarante: As Bienais,1989
  • H. Koefoed: Modernismen i kunsthistorien,1998
  • H. Koefoed og Ø. S. Bjerke: Tidens øye,2001

Biografi

Per Kleiva

Per Kleiva, 1933, Troms. Maler, grafiker, objekt- og installasjonskunstner.

Per Kleiva var den mest markante eksponent for popkunstens estetiske oppbrudd og nye visuelle repertoar i 1960-årene. I det neste tiåret kom han like uomtvistelig til å stå som frontfigur blant de politiske engasjerte og samfunnskritiske billedkunstnere i Norge.

Etter realskolen begynte Kleiva i håndverkslære som maler og arbeidet deretter i et dekorasjonsfirma. Han fikk korrektur i frihåndstegning fra Alf-Jørgen Aas på Studieatelieret i Bergen og begynte 1955 på Statens Kunstakademi i Oslo under Per Krohg. Senere studerte han ved akademiene i København, Firenze og Stockholm med malerprofessorer som Niels Lergaard og Olle Nyman. Men mer enn lærerkreftene kom nok tiden som assistent for Sigurd Winge 1962–65 til å få betydning for Kleivas kunstneriske orientering. Winges eksperimentelle praksis fra 1930-årene og store materialkunnskap gav den yngre kollegaen impulser til å prøve seg utenfor de tradisjonelle teknikkene. Det så man i hans debututstilling med tresnitt i Galleri 27 (1964), hvor det abstrakte formspillet ble trykt fra løse deler av finr, papp, sponplater og hyssing som åpnet for improvisasjon. Det siste var delvis stimulert av jazz, som har gitt resonans i Kleivas kunst gjennom alle år.

Møtet med USA-kunstnere som Jim Dine, Roy Lichtenstein og Andy Warhol på den store popkunstutstillingen “106 former for kjærlighet og fortvilelse” på Louisiana-museet i Danmark 1965 ble et vendepunkt for Kleiva. Han presenterte sin nye kunstneriske kurs med kontraststerke materialbilder og krasse metallfarger på den viktige generasjonsmønstringen 14 unge samme år, bl.a. gjennom assemblagen Softly as in the Morning Sunrise, der en symmetrisk plassert hånd stikker fra billedflaten som en klassisk velsignelsesgest over en bilradiator med innstukne, sølvmalte plastblomster. Dette feltet med konsumkulturens symboler minner underfundig om middelaldermaleriets predella (alterskap).

I 1960-årene arbeidet Kleiva også med objektskulpturer og installasjoner med ironisk tilsnitt, som var like fjerne fra de kunstneriske idealene i Norsk Billedhoggerforening som hans samtidige silketrykk fra den hjemlige grafikken. Likevel ble han raskere akseptert som grafiker, fordi serigrafier som Sound of Music (1967) ble formulert med visuell presisjon og lå på høyt teknisk nivå. Det presise preget gav også billedmessig slagkraft til Kleivas grafiske protest mot USAs krigføring i Vietnam i kjente arbeider som Helsing til Ho Chi Minh (1969), Amerikanske sommarfuglar og Tre blad frå imperialismens dagbok (1971). Det siste fikk den prestisjetunge førsteprisen på Grafikkbiennalen i Krakw året etter.

I tidsrommet 1970–74 var Kleiva aktiv i GRAS, en sammenslutning av kunstnere med tilhørighet på den politiske venstrefløyen. Han sympatiserte en tid med m-l-bevegelsen, men fikk snart nok av de norske maoistenes dogmatiske kunstoppfatning. Hans samfunnskritiske syn og globale solidaritet lå likevel fortsatt til grunn for billedmessige formuleringer i to- og tredimensjonale medier, med malerier som Makulert (1980) og raden av materialarbeider med fellestittelen Og jorda skal eingong minnas oss for våre gjerningar (1979). Hans fantasimessige mangfold og uttrykksmessige styrke viste seg også på Festspillutstillingen i Bergen Kunstforening 1980.

Blant Kleivas bidrag til So Paulo-biennalen tre år etter var en piggtråd-innlinnet lavvo i bjørk og en indianerkano av samme materiale, som satte overgrepene mot urbefolkningen på to kontinenter i sammenheng. Protesten mot det akselererende rustningsvanviddet i det Tarjei Vesaas-influerte maleriet Regn over Hiroshima, med en koloritt av aluminium, bladgull og blodrødt, ble også forstått på brasiliansk jord. Møtet med Latin-Amerika resulterte senere i nye farger på Kleivas palett, men det er først og fremst kombinasjonen av momentan visuell melding og kompleks mening som preger Kleivas kunst. Det så man senest på hans separatutstilling i Kunstnerforbundet i Oslo 2001.

Allerede 1970 var Per Kleiva akademistudentenes kandidat til ny professor i maleri, men først 17 år senere fikk han stillingen. Ved siden av utstillinger og sitt pedagogiske virke har Kleivas signatur også vært knyttet til en rad større utsmykkingsoppgaver, hvor de billedmessige ideene kobles til et mangfold av materialer, med de store vingeformene i Det Norske Teatret som et av høydepunktene. Kleivas visuelle klo har også satt spor etter seg på omslag og ved illustrasjoner til en rad fag- og skjønnlitterære bøker.

Forfattet av Harald Flor

  • A sleeping Be...

  • Du og eg heil...

  • Så høgt min e...

  • Dine kne - og...

Kristian Finborud

Sammen mot nordlyset

Etsning, 32x99 cm

Pris

Kr 4.900,-

  • Sammen mot no...

  • Der har vi ma...

  • En farfar i l...

  • Fiskelykke

  • Fjellvenninner

  • Hyttekos

  • Sommerfrokost

  • St. Hans på s...

  • Tøff tur mot ...

  • Toppforlovelse

  • Damene først

  • De elskende o...

  • To på toppen

  • Gode venninner

  • Der er nordly...

  • Breen lyser i...

  • Der er Karlsv...

  • Fjellvante karer

  • Ingen vei til...

  • Sommernatt på...

  • Stjernejente II

  • Utforkonge

  • Nå er det vår...

  • Skikar

  • Vintereventyret

  • Skijente

  • Slik gjorde d...

  • Veien mot stj...

  • Telemarkskonge

  • Stjernene lys...

  • Søsken i vint...

  • Hun kom som e...

  • Det ble langt

  • Småkarer

  • Endelig bærer...

  • Drømmen om la...

  • Skikar og fikar

  • Måneskinnstur

  • Høstjakta

  • De som slappe...

  • Endelig framme

  • Kart og kompass

  • Interiørbevis...

  • Lagfølelse

  • Eventyret venter

  • Kamerater

  • Jaktkamerater

  • Langtur i påsken

  • Da snøen falt...

  • Fjellopplevelse

  • Hun som går u...

  • Den kalde fin...

  • Inn på hytta

  • Møte i bakken

  • Det bærer utfor

  • På tur med gutta

  • Utfor

Runi Langum

Move

Litografi
Trykkflate 70x34 cm

Pris

Kr 3.500,-

  • Move

  • Vidde

  • Sound

  • Fra tid til tid

  • Keep on

  • Extend

  • Light

  • Vandrer

  • Spinning

  • Plattform

  • Lucid

  • Kick

  • Fellow

  • Dans

  • Fjellturstein

  • Step

  • Rebus