OBS!

Javascript må være aktivert for at denne nettsiden skal fungere.

hit for en beskrivelse av hvordan du kan aktivere javascript i din nettleser.

home email

Willibald Storn

Lilly & Marlen

Stuntlito på akryl, 1 av 1, 80x60 cm

Pris

Kr 6.500,-

Biografi

Willibald Storn, født 26. februar 1936, fødested Michelbach, Østerrike. Maler og grafiker.

Willibald Storn vokste opp på landsbygda i Østerrike. Hans far falt i Sovjetunionen under den annen verdenskrig. Erfaringer fra krigens barbari og brutale overgrep under nazistisk og kommunistisk regime har satt spor i bildene hans og gitt seg uttrykk i samfunnsengasjement og solidaritet med de undertrykte og svake, med barn som lider, vergeløse dyr og sårbar natur. Gjennom kunsten utforsker han menneskenaturen og livets mangfold, skildrer dets skjønnhet og styggedom med stenk av humor og poesi i et frodig billedspråk.

Storn var utdannet baker og konditor med praksis fra Østerrike og Sveits da han kom til Norge 1956. Han tok først hyre som sjømann i Fred. Olsen Lines, senere i Den norske Amerikalinje. 1957?60 hospiterte han ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS). Der havnet han i et vitalt studentmiljø med blant andre Kjartan Slettemark, Jo Stang, Trond Botnen og Alf Cranner som klassekamerater. Jon Medbøes forelesninger i kunsthistorie åpnet en ny og ukjent verden, og Chrix Dahls radrklasse bød på gode arbeidsmuligheter.

I pakt med sine røtter i landsbygdas folkelighet dyrket Storn fra begynnelsen av en stil forankret i folkekunsten og dens frykt for det tomme rom, og i en naivisme uten akademiske pretensjoner eller ønske om teknisk fullkommenhet. Med et lekent og eksperimenterende forhold til virkemidlene kviet han seg ikke for å provosere og utfordre ytringsfriheten.

Første gang Storn vekket til hissig debatt, var 1969, da han i Unge Kunstneres Samfund presenterte en banebrytende installasjon som han kalte Coca-Donald samfunn ? ikke ta meg (senere destruert). Det var et saftig angrep på konsumentsamfunnets heslighet med forløpere i amerikansk ?junk art? og ?happenings?. Publikums negative reaksjoner og krav om at Norsk kulturråd skulle trekke tilbake den økonomiske støtten til utstillingen, skyldtes snarere den uvante estetikken enn installasjonens politiske brodd.

Omtrent samtidig tok Storn initiativet til kunstnerkollektivet GRAS (1969?73), et grafisk verksted der det hovedsakelig ble arbeidet med silketrykk. Denne teknikken, så vel som GRAS-gruppens formspråk, var til dels lånt fra amerikanske popkunstnere som Storn rent formalt ble påvirket av. I motsetning til disse, som refererte mer eller mindre passivt fra populærkulturen, var GRAS-kunstnerne politisk engasjert. Men de ensidig politiske motivene gikk snart ut på dato. Likevel bidrog GRAS-gruppen til å løfte norsk grafikk, spesielt silketrykket, og enkelte av bildene deres er blitt stående i norsk kunsthistorie.

Storns mer allmennmenneskelige og eksistensielt funderte samfunnsengasjement ble manifestert i frisen Veien til Utopia, en 200 meter lang utsmykning på Høyenhall T-banestasjon i Oslo. Billedserien vitnet om kjærlighet til livet så vel som fortvilelse over urett og lidelse. Men frisen provoserte til hærverk og ble fjernet 2001.

Ikke sjelden fornemmes en underliggende angst i Storns billedverden, selv i fredfylte motiver, for eksempel i bildet av hjorten som beiter ved elvebredden og snuser på piken som hviler i blomsterengen ? i Timen før soldatene kom.

Titler og tekster, ofte på tysk, kan være vesentlige elementer i Storns kunstuttrykk, i pakt med surrealistiske tradisjoner. Utover i 1980-årene mottok han impulser fra postmodernismen, ?siterte? Picasso og Munch og refererte til grufulle fotografier fra den annen verdenskrig. Influert av de ?heftige? tyske malernes tilbakeskuende bilder ble formspråket forenklet og iblant smittet av såkalt ?primitiv? og forhistorisk kunst.

Som hos hans landsmenn Gustav Klimt og Egon Schiele har det sensuelt erotiske en bred plass i Storns motivkrets. Til og med en så uskyldig figur som teddybjørnen kan han utstyre med farlig potens. Teddymetaforen forteller kanskje noe om Storns ambivalens overfor Homo Skrapiens (1978), som han har kalt et av sine mange korsfestelsesmotiver.

Storn har i årenes løp vekslet mellom forskjellige medier innenfor grafikk og maleri. Han har bygd materialbilder så vel som skulptur, limt collager og malt på fotografier. En utstilling av bearbeidede pornobilder førte 1997 til politianmeldelse ? og påfølgende henleggelse. Omkring 2000 har han laget flere fotografiske selvportretter, avkledt og i kostymer. Generelt har fotografiet fått en stadig større plass i Storns uvre, noe som gjenspeiles i en rekke rene fotoutstillinger som han viste mellom 2001 og 2004. Han eksperimenterer også med computer print, dvs. at han skanner inn og bearbeider fotografiene på dataskjerm.

Litteratur

  • G. Sørensen: Storn Willibald. Maleri ? Grafikk, katalog Galleri F15, 1982
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • U. Renberg: Willibald Storn i Galleri F15, katalog, 1986
  • d.s. og G. Sørensen: Willibald Storn, 1989
  • HEH 1994
  • S. Helliesen: Norsk grafikk gjennom 100 år, 2000, s. 267?288
  • Amerikanske sommerfugler, Gras, politikk og pop, katalog RKM, 2003
  • diverse avisartikler og anmeldelser 1968?2003
  • Portretter m.m.
  • Byste (betong) ?Studie II? av Marit Wiklund, 1974; Museet for Samtidskunst, Oslo
  • Tegning av Sonja Krohn; Klassekampen 27.8.1986
  • Lilly & Marlen

  • Lilly & Marlen

  • I`m for you

  • Therese med katt

  • Hanna

  • Rosa

  • Den syvende dag

  • Therese med katt

  • Antibes

  • Kuala Lumpur

Kristian Finborud

Sammen mot nordlyset

Etsning, 32x99 cm

Pris

Kr 4.900,-

  • Sammen mot no...

  • Eventyret venter

  • Der er Karlsv...

  • Fjelleventyret

  • Stjernetur me...

  • En farfar i l...

  • Kan vi gå hjem

  • To på toppen

  • Langtur i påsken

  • Der er nordly...

  • Der har vi ma...

  • Fiskelykke

  • Fjellvenninner

  • Hyttekos

  • Sommerfrokost

  • St. Hans på s...

  • Tøff tur mot ...

  • Toppforlovelse

  • Damene først

  • Gode venninner

  • Breen lyser i...

  • Fjellvante karer

  • Ingen vei til...

  • Sommernatt på...

  • Stjernejente II

  • Utforkonge

  • Nå er det vår...

  • Skikar

  • Vintereventyret

  • Skijente

  • Slik gjorde d...

  • Telemarkskonge

  • Stjernene lys...

  • Søsken i vint...

  • Hun kom som e...

  • Det ble langt

  • Småkarer

  • Endelig bærer...

  • Drømmen om la...

  • Skikar og fikar

  • Måneskinnstur

  • Høstjakta

  • De som slappe...

  • Endelig framme

  • Kart og kompass

  • Interiørbevis...

  • Lagfølelse

  • Kamerater

  • Da snøen falt...

  • Hun som går u...

  • Den kalde fin...

  • Inn på hytta

  • Møte i bakken

  • Det bærer utfor

  • Utfor

Marius Martinussen

Ocean II

Litografi
Trykkflate 57x73 cm

Pris

Kr 4.500,-

  • Ocean II

  • Purple

  • Vortex

  • The Gift

  • Uten tittel

  • Maelstrom

  • Uten tittel

  • Tropical

  • Light II

  • Ocean

  • Map II

Per Fronth

Vår

Fotolito, 46x27 cm

Pris

Kr 4.500,-

  • Vår

  • Vinter

  • Blue aspen

  • Eclipse

  • Daydrift

  • Seil, second ...

  • Twin visions

  • Vinter II

  • Uten tittel -...

  • Uten tittel -...

  • Rose

  • Blue tree

  • Uten tittel, ...

  • Uten tittel, ...

  • Uten tittel, ...

Carl Nesjar

Levende vann i sommer

Litografi, 28x43 cm

Pris

Kr 6.500,-

Biografi

Carl Nesjar, født 1920

Carl Nesjar inntar en særstilling på dagens internasjonale kunstkart, og dette skyldes hans mangeårige samarbeid med Pablo Picasso. Han profilerer seg også med et markant verk innenfor norsk kunsthistorie og tilhører etterkrigstidens modernistiske falanks. På hjemmebane kjenner man Nesjars signatur innenfor medier som maleri, grafikk, foto og ikke minst de offentlige oppdragene med bl.a. is/vann-fontener i flere byer.

Nesjar vokste opp i Larvik og i Brooklyn i New York og fikk sin første utdanning på det kjente Pratt Institute i New York 1935-38. Der møtte han en pedagogikk preget av New Deal-politikkens satsing på kunst med et sosialt perspektiv for de offentlige rom. På det illegale norske kunstakademiet under den annen verdenskrig studerte han under Matisse-eleven Jean Heiberg, som i tråd med tradisjonen fra sin lærer la særlig vekt på modernismens betoning av maleriets formale sider. Slik fikk Nesjar impulser fra ulike kunstsyn, som begge imidlertid representerte motpoler til de hjemlige NS-smaksdommernes klassisistiske billedoppfatning.

Med en slik ballast ble det naturlig å søke impulser fra et internasjonalt miljø da freden kom, og Nesjar ble elev av så forskjellige formidlere som maleren Peter Rostrup Bøyesen ved Kunstakademiet i København og kunsthistorikeren Meyer Schapiro på Columbia University i New York, i tillegg til at han fulgte undervisningen på Stanley William Hayters senere så legendariske grafikkverksted Atelier 17 i Paris, kjent for sin da nyskapende intaglio-teknikk (dyptrykk). I Paris fikk Nesjar også undervisning i litografi hos Jean Pons, og i senere år har det mer direkte arbeidet på steinen vært hans foretrukne grafiske metode.

For Nesjar ble oppholdet i Catalua sammen med sin daværende hustru og kunstnerkollega, Inger Sitter, i midten av 1950-årene av stor betydning, ettersom modernismen stod særlig sterkt i denne spanske regionen. Det modernistiske maleriet der representerte også en politisk kritikk av det Franco-fascistiske Spania og den autoritære statens støtte til akademiske billedtradisjoner, ofte med konvensjonelle religiøse motiver som reflekterte den katolske kirkemakten.

På hjemlig grunn markerte ekteparet Nesjar/Sitter seg innenfor modernistiske grupperinger med polemiske navn som Papegøyen og Terningen, med referanse til den katalanske undergrunnsgruppen Dau al zet ('Terningens sjuende side') med siden så kjente navn som Anton Tpies og Manolo Millares. På den annen side kunne Nesjar velge titler med typisk norsk tilknytning som i maleriet Jarsteinen, og med det fiskeripåvirkede navnet ble det både napp hos Høstutstillingens jury 1957 og gjennombrudd hos en så markant kritiker som Øystein Parmann.

Nesjars identifikasjon med modernismens eksperimentelle tradisjon førte til samarbeid med arkitekten Erling Viksjø, som i midten av 1950-årene sammen med ingeniør Sverre Jystad hadde tatt patent på en teknikk for fremstilling av naturbetong. Dette ser man konkrete resultater av på Regjeringskvartalets høyblokk i Akersgata i Oslo, hvor Nesjar også fikk Picasso til å bidra sammen med norske kolleger som Tore Håland, Kai Fjell, Inger Sitter og Odd Tandberg. Picasso ble begeistret over resultatet av sin strektegning overført til naturbetong, og dermed startet Nesjars verdensomspennende arbeid med å realisere skulpturer i samme materiale. Bare i hjembyen Larvik fikk Nesjar/Picasso tommelen ned for et felles skulpturprosjekt tenkt som et sjømerke ved havneinnløpet. Diskusjonen om dette pågår fortsatt.

Senere har Nesjar arbeidet med å integrere moderne kjøleteknikk i offentlige skulpturer, og disse helårsfontenene er langt mindre omstridt. Teknologiens muligheter førte ham også i fruktbar kontakt med den latinamerikansk-franske kinetikkgruppen Groupe de recherche d'art visuel i Paris, og til eksperimentell praksis i miljøet rundt svenskfødte Billy Klver ved Massachusetts Institute of Technology i slutten av 1960-årene.

Maleren, grafikeren og fotografen Carl Nesjar kommer ofte i skyggen av de avanserte skulptureksperimentene, men han har gjort en betydelig kunstnerisk innsats innenfor alle disse mediene. Dialogen med naturen, særlig kysten som innenfor de større prosjektene skjer i et direkte vekselspill med lys og temperatur, kommer her inn på en mer indirekte måte som reflekteres i så vel form som koloritt.

Hentet fra Store norske leksikon, forfatter Harald Flor.

Verker

Carl Nesjar, for mer utfyllende verkliste se Norsk Kunst Leksikon, bd. 3, 1986

Carl Nesjar
Offentlige arbeider (et utvalg)

  • Freske, SHKS, Oslo, 1941
  • dekorasjoner til Regjeringsbygningen, Oslo, 1956?71 (sm.m. bl.a. Pablo Picasso)
  • vevet tekstil, Stortinget, Oslo, 1957
  • Bakkehaugen kirke, Oslo, 1960 (sm.m. Kai Fjell)
  • Helårsfontener, NLH, Ås, 1971, Flaine, Haute-Savoie, Frankrike, 1975, Lake Placid, USA, 1980, og Kragerø, 1983
  • Prismefontene, Moss, 1980
  • fonteneskulptur, Rotvoll, Trondheim, 1997
Kilder og litteratur
  • H. Holm-Johnsen: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • SNL, bd. 11, 1998

  • Levende vann ...

  • Skjærgård

  • Blå bølger